Vinterhvitt "minneteppe"

Da har jeg gjort ferdig enda et lappeteppe..

Moren min var flink å strikke

.. men det ble vanskeligere med mønster og mange pinner 

så jeg  foreslo at hun kunne strikke noen enkle lapper istedenfor..

..og så kunne jeg lage et lappeteppe utav det - etterhvert..

Hun strikket og strikket..

Hun rakk nok ikke å strikke lapper til et helt teppe
men det ble liten en haug med lapper i rillestrikk

- og jeg fullførte resten, med enkle mønstervarianter..

Jeg fikk tømt skuffer og skap for hvitfarger i alle varianter og nyanser..

Og vips.. nå er lappeteppet ferdig..

Et koselig "minneteppe"..

Og ute har vinteren kommet

.. det er nydelig hvitt..

Ha en god oktoberdag videre - snart er det faktisk november..

Hva vet vi vel om Wien..

Ja, hva vet vi egentlig om Wien..

At det er hovedstaden i Østerike, at det er en fin by med imponerende byggninger,

at menneskene går pent kledd 

og selvsagt alle de store komponistene..

Men ikke visste jeg at den flotte katedralen, med det spesielle taket 

midt i sentrum 

heter Stephansdomen..

Wien er også kjent for sine kaker - og wienerne mener at kaffe skal drikkes sittende..

Her er vi  på Cafe Demel..

Cafe Demel er Wiens mest raffinerte spisested for kakemonser

Stedet åpnet i 1786..

Populære steder har kø

og mens vi sto i køen, studerte vi denne konditoren

som tryllet frem et revehode av sjokolade og snaskerier..

Lunch og middag ble inntatt på diverse spennende restauranter

anbefalt gjennom tripadvisor..

Mye god mat og store porsjoner

Her selvsagt en wienersnitzel..

Statsoperaen - et praktbygg påbegynt i 1861

Det var to arkitekter som tegnet dette

men da Keiser Franz Joseph mente at det lignet på en jernbanestasjon

ble den ene arkitekten så lei seg at han begikk selvmord..

Operaen var fantastisk flott inni

og tre av oss damene hadde kjøpt oss billetter til "Rusalka"

Vakkert - både musikken og visuelt..

I vind og regn på vei til Belvedere - 

tidligere sommerresidens til prins Eugen (fra 1600 tallet)

Nå huser det Østerikets nasjonalgalleri..

- og høydepunktet i kunsverden her

må vel være "Kyss" av Gustav Klimt

(..som etter besøk i Italia ble inspirert av mosaikkkonseptet, og benyttet dette til sine egne glitrende og erotiske bilder..)

Utenfor slottet var det en enorm fransk hage

som nå var en smule avblomstret

Selvsagt måtte vi også få med oss de kjente Hundertwasserhusene

Hus med glade farger, skjeve etasjer, trær på taket og rare vinduer..

Ved Donaus kanal var det ikke fullt så festelig..

Mulig det var fritt frem for taggerne i byen, men ellers lite som fristet til en kanalbåttur..

I tillegg til alle de prangende og flotte bygningene

fant vi små, koselige smau..

..og bugnende sjokoladebutikker..

Vi var fem glade damer, som valgte oss tur til denne flotte byen

som vi ikke rakk å få full oversikt over..

Men du verden så mye latter og gøy vi hadde..

Wien har Europas beste kollektivsystemer

og når en av damene var en kløpper på fremkomstmiddel

og vi andre var flink å følge etter

så kom vi oss frem overalt på "null time"..

Det er lite kriminalitet, undergrunnen var lys, rein og oversiktelig..

Wien skal egentlig bare nytes..

Jeg tror nok jeg drar tilbake engang..

Nå vet jeg jo litt mer..

En uke høstfri på fjellet..

Jeg bestemte meg rett og slett

å ta en uke på fjellet..

Jeg vil på ingen måte kalle dette for ferie

men

det gjorde ikke vondt noen steder

å bare få være her helt alene en hel uke..

Måtte selvsagt en tur innom Quiltegården før jeg dro

for å sikre meg at jeg hadde med meg nok håndarbeid..

Første dag våknet jeg til snø..

Plutselig var det blitt vinter..

Såå nydelig med snøen og de høstgule bladene..

Jeg måtte tråkke meg nye spor i snøen..

Blikkstille..

Og så fikk jeg besøk av noen svært så selskapssyk sau..

Enten hadde de rømt fra fårikålgryten

eller så var de kommet til rette fra fjellet..alene var de iallefall..(og bonden ble varslet)

Nå gleder jeg meg til å få hele den kjære flokken min på besøk

de kommer kjørende oppover i tur og orden

**

Og det er ingen tvil om at en uke høstfri på fjellet gjør godt..

Oktober og syglede...

Heisann, nå tar jeg en titt innom..

..kanskje betyr det at jeg vender tilbake..

For du vet, når katten, jobben og gleden forsvant

da var det ikke noe koselig 

hverken å blogge sjøl, eller følge med på andres blogg..

Først forsvant katten..

Vi landet med flyet fra Svalbard

og fikk vite at kjære Lego hadde stukket av fra kattehotellet

Det var en kunde som hadde gått ut, uten å lukke døren

og vips - der forsvant katten min..

Så kom jeg på jobb en helt vanlig mandag

og får vite at jobben min blir omorganisert bort..

Hæ... var det mulig..

vips - der var jeg uten jobb..

Da forsvant gleden

- og alle de koselige, sprø og herlige kollegaene mine..

- og alle de fristende garnnøstene - bare en trapp ned..

Da fant jeg frem syarbeidet..

"Marsipangrisene" til AnnaKa fra forrige jul

ble klippet og strøket på og klargjort for knapphullstingene mine..

Og akkurat nå er jeg glad jeg har funnet igjen gleden

og kan kose meg med det jeg liker aller best

- hobbyene mine -

..mens jeg sprer cv'en som flygeblad over byen
og satser på at jeg snart finner meg en ny og trivelig jobb..

Pause...

Da har jeg tatt en pause fra bloggverden..

Kanskje jeg kommer plutselig tilbake..

Enn så lenge ønsker jeg dere alle en nydelig og fin høst.

Klem fra Inger Johanne

Sommersøtt i hexagon

Etterhvert kom både sommer og varmen til trøndelag..

.. det betyr at vi kan kose oss i hagen ..

Sydde meg en sommer-ute-pute

i små hexagon..

Kanskje det ble litt vel i søsteste laget

men litt sommersøtt må det jo være..

.. eller kanskje det passet bedre på de gamle hagmøblene

fra dengang det var meieri her på gården..

Uansett - vi nyter sommeren mens vi har den..

Svalbard

Nå har jeg vært på Svalbard!

Allerede da vi fløy innover Spitsbergen

forsto jeg at dette ville bli noe helt spesielt og anderledes..

Snø, isbreer og spisse fjell over det hele..

Vi landet i Longyearbyen

og hadde dagen der til å gjøre oss kjent..

De karakteristiske husene i alle fargene
(noen av denne hustypen ble tatt av et tragisk ras for to år siden)

En egen fargeprofessor bestemmer hvilken farge det skal være på husene..

Myrull og gresstuster var det nermeste vi så som lignet en hage..

Dagen etter

gikk vi ombord i den gamle Hurtigruta, Nordstjernen

og seilte så flott utover Isfjorden

mot første stopp; Barentsburg

Fra sjøsiden og opp var det 

falleferdig, forlatt og et trist syn..

Lenger opp i "byen" var det sprekere farger og nyere bebyggelse

Her bor det ca 500 innbyggere, som hovedsaklig jobber med gruvedrift..

Etter en guiderunde og folkloreshow forlot vi Barentsburg

samtidig som vi "forlot" all dekning for telefon, data og tv..

Neste morgen ble det ilandstiging i Kongsfjorden/Krossfjorden
for å se etter hvalross

Kjappe, små cruisingbåter sørget for at vi kom oss fra Hurtigruten og inn på land..

Alltid i følge - og trygge hender - med en bevæpnet guide..

Her speides det - og vi skimter en flokk hvalross som nyter sol og strandliv..

Med hviskestemmen (eller hvalrosstemmen, som vi kallte det)

kunne vi sakte, men sikkert nærme oss disse store, klumpete og facinerende dyrene..

De ligger der i haug og dunger

som store puddinger..

Vi seiler videre.. og ankrer opp

Nok en gang ut i småbåt - og fikk kjøre tett oppunder isblå, kalvende breer..

Livet ombord var svært behagelig

Vi kledde oss godt og kunne nyte solen som varmet
og vi kunne nyte vakker natur i timesvis..

Noen ganger så vi store hval og lekende delfiner rundt båten

Da var det om å gjøre å ha den heftigste fotolinsen..

Det hadde ikke jeg, så mine hval- og delfinbilder ble litt så som så..

Da vi nådde 80 grader Nord

ble det selvsagt sjampagne..

Nå var vi langt til havs

bølgene ble større - sjøsyketabeletten ble tatt for seint
-  det endte med sjøsyke..

Heldigvis klarte jeg å sove den av meg i løpet av natten..

.. og formen var fin igjen da vi neste formiddag gikk i land i

Ny London..

Her var det strand - og her var det bading (for de tøffingene som klarte det..)

Vannet var 3 grader...

Omvising og guiding i Ny London..

Mange artige historier å høre

om dem som oppdaget disse stedene og trodde de hadde funnet "gullet"..

Nordstjernen tok seg alltid godt ut
der den lå godt ankret mens vi gikk i land..

Isen som dupper i sjøen rundt båten

Det var så fint..

Ny Ålesund - en av verdens nordligste bosetninger

Et bittelite samfunn ( ca 30 beboere om vinteren og 200 om sommeren)
nå mest basert på forskning

Så idyllisk og vakkert at en kan bli målløs..

Ny Ålesund

Så var vi tilbake til Longyearbyen

Litt mer kunnskapsrik om denne delen av Norge, langt, langt mot nord..

Vi hadde sett nydelig natur

vi fikk sett to isbjørn
 ( på betryggende avstand, og ikke lett å fotografere med mitt vanlige kamera)

men vi så tydelig hvordan de labbet seg oppover fjellsiden

Jeg vil tilbake - engang..

Dette gjorde inntrykk..