Om meg

Trondheim, Sør Trøndelag, Norway
Dette handler om hverdagslivet mitt i Trøndelag. Jeg er født i 1958 og oppvokst som Bergenser. Flyttet til Trondheim i 1984. Har mann, datter, sønn, svigerbarn, barnebarn og katt. Fotoapparatet har fulgt meg stort sett overalt. Jeg syr, strikker, går på tur. I tillegg liker jeg å skrive, fortelle og formidle..

fredag 21. september 2012

Ein skigard, veit du...

I utgangspunktet liker jeg ikke at vi skal gjerde inn hyttetomtene våre. Men etter mange år med det stygge strømgjerde surret rundt eiendommen vår, og etter god overtalingsevne av min mann - bestemte vi oss for skigard.
Vi tok noen runder i nabolaget og fant blandt annet skigarder med dette røde, velkjente skiltet fra "Tuvengmoen Gard" på Tynset.. Vi ringte. De kom. Kjempeflinke og hyggelige folk.

Å lage skigard - ordentlig skigard - er håndarbeid på høyt plan. Prøv bare å tvinn vidjebandene som de binder fast stokkene med. Da tar de lange, tynne kvister, fra selje, bjørk etc.. vrir dem rundt sånn at veden og barken løsner såpass at det går ann å bøye dem og binde fast stokkene.. hele veien rundt..



Portstolpene ble satt opp sist helg.  De kraftige stokkene er laget av 95 år gamle furutrær fra sætra til Tuvengmoen. Grinden kommer til neste år..
Innlegget i dag avsluttes med den gamle, kjente sangen.. Vi har hørt den, og synes vel det er en teit sang.. Men kanskje ta deg tid til å lese teksten.... Herlig....
Og vår skigard,  den e'kje gamal..  den håper jeg varer evig.. Den ble jo bare så utrolig flott..
God helg!


SKIGARDSVISE

Lyrics: Stanley Jacobsen
Music: Finn Ludt

Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid,
det er ei soge om gamal storheit,
kamp mot naturen, kamp som er forbi.
Nå vert det kjempa på andre frontar
men skigardar, det har me lell.
Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ein rad med stokkar sett som eit gjerde
eller eit stengsel i ditt eige sinn,
ein gamal fordom, eit raseskille,
hat og misunning eller aversjon.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense.
Ein skigard er eit stengsel for dei få,
eit hat i hjarta, eit klasseskille,
ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein, for alle har
ein ting ein gjerne vil stengja ute,
ein ting ein ikkja syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
ein skigard kan du kliva om du vil!
Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

torsdag 20. september 2012

Jeppe på Bjerget

At jeg er glad i å gå på teater, er ikke nødvendig å holde hemmelig..
Jeg lar meg stadig vekk facinere av det som skjer live på en scene...

I kveld var vi på Trøndelag Teater. Jeppe på Bjerget.

Dette var en litt anderledes og moderne variant av denne klassikeren til Ludvig Holberg.
Vi kjenner vel alle historien om den sterkt kuete, alkoholiserte mannen til Nille.

Om denne varianten med en Jeppe som ble lurt av utspekulerte TV-produsenter som iscenesatte livet hans, var av det beste, er jeg litt usikker på. Men Jan Sælid, som spillte Jeppe, gjorde en kjempeflott figur...

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor..
Litt trist at det finnes mange "Jeppe'r"  rundtomkring, men som teater var dette en fornøyelig kveld.

søndag 16. september 2012

September = innhøstingstid

Når man er ny som fruktdyrker, så måtte jeg lese litt om hvordan tingene skal foregå.
Da leser jeg at eplene skal høstes når de er søte nok - at vi må smake oss frem..

 Vel, vel..Jeg har tidligere fortalt om eplehagen min - som i år slo til med ETT eple.. Da kan en jo ikke prøvesmake..

Men jeg bestemte meg for at tiden var inne for høsting, pakket eple godt inn i papir og tok det med på hytten.. Jeg skulle bake eplecupcakes...
Jeg prøvde å skrelle av skallet så tynnt som mulig, for å ikke fjerne mer en høyst nødvendig
Skar det opp i små eplebiter.
 Og hokus pokus.. Nysteikte eplecupcakes med pisket krem på..  Jeg har ikke sånn kake-pynte-sprøytepose på hytten, så kremen kunne ikke danderes flott og fristende, men de smakte iallefall kjempegodt. Og det ble meldt om eplebiter i alle kakene.. Det var nemlig flere som stakk innom og fikk smake på resultatat av årets eplehøst...


Og til slutt vil jeg bare vise eplet mitt sammenlignet med et vanlig kjøpeeple - (mitt er det røde...)

Og når det gjelder deg, "Trines Hobby", som også kunne melde om ETT eple i år, så er det spennende å høre hva du fikk utav det...

lørdag 15. september 2012

Hyttehelg

Det er alltid godt å være på hytten. Godt å komme opp en fredagskveld, få fyr på peisen, sette seg i sofaen med strikketøyet og bare la se underholde av gullrekken på TV - og vite at det er en hel helg i vente..
Tenk før i tiden, da jobbet de også om lørdagen - og det var helg bare fra lørdag ettermiddag og søndagen...
Men nå har vi fri hele lørdagen. Det ble en rolig dag på tunet.. Brente bål og fikk bort alle kvister og greiner etter alle trærne vi har saget ned.
Skogen gror igjen her hvis vi ikke gjør noe, så vi sager og sager og holder oss med fin ved hele vinteren..

Og til middag ble det fårikål.. Sesongens første.. Nydelig - og gryten var stor, så nå blir det sikkert  fårikål til middag til langt uti neste uke...
Ikke noe rart at vi nyter dette hyttelivet...

mandag 10. september 2012

Sydd litt igjen..



 Å sy handler nok mye om  TÅLMODIGHET...
Et lappeteppe er overhode ikke unnagjort på en helg eller to...

Iallefall ikke for meg...


 Men hvis jeg syr litt innimellom, så går det jo fremover.
Det er fremdeles uendelig mange lapper igjen både å stitche og "lappe"..
men konturene på hvordan teppet skal bli, begynner å ta form.


Så sant, så sant...

torsdag 6. september 2012

Kanskje - engang..

 Når en pike fra Bergen finner seg en odelsgutt fra trøndelag, så blir det jo etterhvert en drøm om det gode liv på landet ..
 Etter mye (veldig mye) tenking, timer med arkitekt og bunker med interiørblader - er vi kanskje nermere målet enn noengang..
 Men foreløpig er ingenting avklart.. Ting tar tid..  laaang tid...
Følg med, følg med..

lørdag 1. september 2012

Kråkvasstind

 En kollega hadde tipset meg om Kråkvasstind.
Et fjell mellom Storlidalen og Sunndalen.

Vi valgte å kjøre til Liabø gård, hvor vi kunne parkere for en 20 kroning.

Det startet rett på oppstigingen.. opp, opp, opp...
 Etter ca 2 km kom vi til Liabøsætra - hvor de tillitsfulle sauene kom mot oss og trodde sikkert vi hadde noe godt til dem.  Sauene kunne jo ikke vite at jeg var en sånn som elsker både fårikål og lammelår...
 Kartet og gps'en vår var ikke beregnet for Sunndalen, så vi var litt usikker på om vi var på rett vei..
Men vi fulgte stien , og du verden for et vakkert landskap..

 Etter nesten 4 km var vi ved Kråkvatnet.. Men hvorfor hadde vi ikke tatt med fiskestang..fisken vaket.
Vi spiste litt multer og matpakken vår, og motiverte oss til fortsettelsen... videre oppover..puh..og enda mer oppover..
Bak hodet mitt sees toppen vi skulle til..

 Reinrose.. Utrolig at en så nydelig blomst vokser i det skrinne landskapet..
 Toppen nådd! 1700 moh.

Masse multer - men vi skulle jo ikke plukke multer i dag..

17,5 km t/rt. 1100 høydemeter ( fra 610 - 1700 m) Vi brukte nesten 8 timer, hvorav 6 timer var gangtid.

En flott tur, til et fjell vi aldri hadde hørt om. Vi er heldig som har slike perler like i nærheten..

Takk for tipset.