Den gode, gule ferien..

Plutselig var den over..

denne gode, gule ferien vi lengter etter hvert år.

Ferien hvor vi kler på oss for å være ute

slappe av, kose oss 

og fylle på litt ny energi..

Den lille barnebarngutten vår

måtte være igjen i byen med mammaen og pappaen sin i år

fordi de var så forkjølet

men

den sjønne samojedvalpen til datter og svigersønn

var slett ikke så verst påskegjest, den heller...

.. sjøl om hunden og katten vår, ertet og terget hverandre hele tiden..

En påske uten det helt optimale været

men mer enn godt nok til fine skiturer...

Og selvsagt
god tid til å strikke..

Om ikke så lenge blir det vel et ferdig prosjekt å vise frem igjen..

I morgen er det hverdag - 

Bortsett fra et skikkelig vondt halebein 

er jeg full av energi for å møte en travel vår

både på jobb og privat..

Så godt at vi har denne gode, gule ferien...

Min vei mot toppen..

Det er ikke alltid fort gjort å nå toppen..

Like ved hytten vår ligger løype og sti opp mot Storhornet..
(Oppdals mest populære fjell for randonè-kjøring)

.. og etter å ha gått bare noen hundremetere ..

passeres skiltet - om at det bare er 4,5 km igjen til toppen..

Bare 4,5 kilometer..

- det er da nesten ingenting - på flat vei -

MEN

når en skal til topps - og BARE OPPOVER

da er 4,5 kilometer

både langt og tungt..

Oppover, oppover og oppover..

.. og ikke et eneste flatt parti ..

Ca midt i kneik nr 4 er jeg halvveis..

Pulsen er forlengst høy..

Så ser jeg endelig siste bakken

Den er LAANG - og den er drøy (den også)..

Jeg teller skritt mellom hver eneste stolpe..

Men jeg kommer meg opp

hvor det alltid smaker godt med matpakke..

..og hvor jeg kan nyte

 den fantastiske flotte utsikten

utover hele fjellheimen..

Endelig 

nede igjen

- etter en minst like strabasiøs nedkjøring -

kan  nesten ingenting bli bedre 

enn å sette seg i solstolen, spise en deilig appelsin

og kjenne at jeg 

i dag hadde vært til Storhornet

for 39. gang..

Lyden av snøsmelting..

Det er så utrolig deilig

å finne en lun plass i solen

og bare kjenne på varmen fra vårens første solstråler..

..lukke øynene og høre den deilige lyden av snøsmelting..

drypp..drypp..drypp..

..for vi har endel snø som skal smeltes bort..

Og med lyset kommer også sylysten tilbake

så snart (håper jeg da inderlig...)

skal disse spisebrikkene 

gjøres ferdig..

Ønsker dere alle en finfin 8.mars..

Et "skavlestrikketøy"..

Nå skal jeg avgårde på syforening

Der hverken syr eller strikker vi..

Vi skravler og spiser god mat..

Men i dag tenkte jeg at jeg skulle ta med

et enkelt strikketøy

som jeg kan både strikke og skravle samtidig..

Så får vi se da..

om dette er noe jeg kan fortsette med..

Ikke vår riktig enda..

Og jeg tror det kan bli leenge 

til snøen forsvinner..

 Men det står i avisen at det skal bli en 

varm og solrik vår..

.. så da forsvinner kanskje snøen 

på denne siden av sommeren

alikevel..

Men du verden så mye det er...

Og midt oppi all denne snøen

kom en kollega 

og viste meg dette nydelige linstoffet..

Hun mente at det ville passe perfekt hjemme hos meg..

- til sommeren -

..og jaggu tror jeg hun har rett..

Fargene er nok ikke helt perfekt gjengitt her, siden det er fotografert i lampelys..

.. men det er sånne farger at jeg får lyst på drops ..

Sååå søtt var det..

Men først skal vi altså gjøre oss ferdig med litt vinter..

Den beste årstiden

Dette er den aller beste årstiden 

- synes iallefall jeg -

Alt det fine ligger foran oss..

Blåswix-føre

..sollys, luft..

skiturer..

Løsrivelse fra sofakrok og strikketøy..

Jeg må UT..

Ønsker dere alle en strålende vinterferie

Jeg hadde en nydelig vinterferiedag på fredag..

Såå herlig..

Madame Butterfly..

Jeg har vært i Olavshallen og sett Madame Butterfly

- en av verdens mest spillte operaer -

Øst møter vest i Puccinis mesterverk der den japanske geishaen Madama Butterfly forføres og forkastes av amerikanske Pinkerton. Ut fra hennes knuste hjerte strømmer noen av operahistoriens mest fortryllende arier.

For noen år siden i Roma

lå det brosjyrer om Madame Butterfly på hotellet

Og jeg fikk overtalt min kjære til å bli med..

Jeg fikk resepsjonsdamen til å ringe å bestille

vi betalte til henne (hm..burde det da ha ringt en bjelle..?)

Hun lurte på om vi ville bli hentet i limousine

og selvsagt ville vi det..

Limousinen kom - det vil si en minibuss..

Den kjørte såpass lenge rundt i Roma

og plukket opp gjester fra andre hotell

at jeg var nesten blitt bilsyk..

Ca en halvtime etter forestillingen skulle ha begynt

..ankom vi..

Selvsagt ventet de på oss..

Vi hadde havnet på 

et amatørteater på "samfunnshuset"..

Vi holdt på å le oss ihel..

Så sånn går det når man er dårlig i italiensk

Denne gangen klaffet det..

Så inderlig nydelig , stemmen sitter enda i hodet mitt..

Terningkast seks i avisen..

- Vakkert -

men så er jo sommerfugler vakre

Mine skal bli til spisebrikker..

RE