30 år som trønder..

I dag er det 30 år siden

jeg steg av toget 

for å bosette meg her i Trondheim

Leilighet var allerede kjøpt og flyttelass sendt i forveien

Jeg skulle bli trønder!

Måtte bare pusse opp den ekstremt 70-talls "spraglete" leiligheten
Lyse farger var mer tilpasset oss unge på 80-tallet..
(før vi mot 90 tallet malte alt i grønt, gult, blått, rosa..)

Ærligtalt tror jeg ikke jeg tenkte på hva det innebar...

..å forlate Bergen - for alltid..

Jeg har forlengst vennet meg til å savne Bergen

- mest om våren -

Men det er neimen ikke så ille i denne byen heller..

Jeg kom hit en torsdag

Arbeidskontoret på fredag

jobbintervju på tirsdag

og hadde ny jobb på onsdag..

Sånn var det den gangen

Ute var det 10 cm nysnø - jeg hadde sommersko og uten sokker

I kommunen kranglet de om trikken skulle legges ned eller ikke..

Gatsby danket ut Bajazzo som det hotteste utestedet
Der hadde de friskluftanlegg i stolene..
"Wake me up before you go go"..kjempehit..

Årene gikk - 30 år har rast avgårde - i perspektiv

Jeg trivdes

Giftet meg med trønderen som fristet meg nordover
fikk barn, hytte, hus, venner

Jeg skjønnte etterhvert  hva de sa her

- og de fleste skjønner meg -

Borte er ordene mine som:

kjusa deg

slit'an

hinn og hitt

strømpik

undik
bekkalokk

laibis og flais..
og eg beliter meg - i det meste..

Her
er de KLAR når de er sliten..
snakker om
bila mi
støvlan mi'n..
skjorta t n' Ivers..
æ

At Brann taper mot Rosenborg

gjør heller ikke så vondt lenger..

men selvsagt.."Mitt hjerte står i Brann.."

Men om jeg er trønder eller bergenser..

Tja, si det...

Men e' det så nøye då...