Da ungene var små, holdt vi på med noe hele tiden.. pusset opp, bakte, produserte og besøkte.. Senere ble det fotball, korps, foreldremøter, dugnader, enda flere dugnader.. osv...
Nå har barna blitt store, klarer seg sjøl - men har jeg fått bedre tid.. NEI ! Jeg fatter og begriper ikke at en ettermiddag kan gå så vanvittig fort.. Hjem fra jobb, middag, diverse gjøremål - og så er det jaggu leggetid igjen..
Når skal jeg egentlig rekke å få ferdig lappeteppet mitt? Jeg syr og syr.. Det tar riktignok litt lenger tid og var litt mer omfattende enn jeg trodde, men at det skal ta sååå lang tid..
Kobler innimellom av med lappene i "gjenbruks-prosjektet" mitt - hexagon-lappene av min manns utslitte skjorter.
Forran tv'en passer det perfekt med et strikketøy - Mariusgenseren..
Men Elixia skal besøkes, mødrene våre, vi skal rydde en gammel gård ( og forhåpentligvis totalrenovere denne..)
... prøve å holde hus og heim i orden. Jeg burde ha lest ferdig boken min, jeg burde ha skrevet noen koselige brev.. Brev, ja.. FØR, da skrev jeg haugevis med brev.. Bake en ny ladning med Ingers Rugbrød.. og kanskje gjort ferdig julegrytelappene som jeg begynte på i januar, mens siste jul fremdeles var friskt i minne..
Tiden går, og en ting er helt sikkert.. Jeg har overhode ikke tid til å kjede meg...
Akkurat slik er det, ja! Kjenner meg utruleg godt igjen her. Dagane går altfor fort, for ikkje å snakka om helgane, når ein skal prøva å få gjort alt det ein ikkje har fått gjort i vekedagane.
SvarSlettJa, merkelige greier.. Tror kanskje klokkene nå til dags må gå litt raskere.. Jeg stresser ikke, og har det ikke kjempetravelt, men tiden går rett og slett veldig fort.. God helg til deg og dine.
SvarSlett