Om meg

Trondheim, Sør Trøndelag, Norway
Dette handler om hverdagslivet mitt i Trøndelag. Jeg er født i 1958 og oppvokst som Bergenser. Flyttet til Trondheim i 1984. Har mann, datter, sønn, svigerbarn, barnebarn og katt. Fotoapparatet har fulgt meg stort sett overalt. Jeg syr, strikker, går på tur. I tillegg liker jeg å skrive, fortelle og formidle..

mandag 13. november 2017

Det går en bølge....


Jeg tror det går en bølge gjennom landet..
- Bølgegenseren -

Jeg fikk en sms fra en ung venninne
som lurte på om jeg kanskje hadde lyst - og tid
til å strikke en sånn genser til henne..


Selvsagt ville jeg det..

Dobbelt Puno, 88 masker og pinner nr 10..

Huhei.. Det gikk unna..
selv om jeg ikke liker å strikke med pinner av den tjukkelsen..


Genseren ble fin
mottakeren ble kjempefornøyd
..og hun vil nok gå en varm og god vinter i møte..


- og nå er jeg på gang igjen
denne gangen var det svigerdatter, som egentlig hadde tenkt å strikke sjøl
men siden jeg hadde bølgene i hendene,
blir det fort gjort for meg å strikke den..

Men nå med enkel tråd, i det supermyke garnet Pus, og "bare" pinner nr 9..


Og med "fort-gjort-strikketøy"
og årets siste roseknopper
- ønsker jeg dere alle en nydelig novemberuke -


søndag 5. november 2017

En gammel kjøkkenhylle..


Jeg hadde liggende 
en gammel, slitt og gulnet
gammel kjøkkenhylle..

Den ble vasket, pusset
og påført noen lag med hvit, frisk maling..


.. så strikket jeg noen grønne kjøkkenkluter
og et par grytelapper i grønt..


.. og vips ble det en hylle
hvor den gamle kjøkkenvekten kunne få plass..

Du vet, når en har litt god tid
så skal det ikke så mye til..

Ønsker dere en finfin uke videre..



mandag 30. oktober 2017

Vinterhvitt "minneteppe"


Da har jeg gjort ferdig enda et lappeteppe..


Moren min var flink å strikke

.. men det ble vanskeligere med mønster og mange pinner 
så jeg  foreslo at hun kunne strikke noen enkle lapper istedenfor..

..og så kunne jeg lage et lappeteppe utav det - etterhvert..

Hun strikket og strikket..


Hun rakk nok ikke å strikke lapper til et helt teppe
men det ble liten en haug med lapper i rillestrikk

- og jeg fullførte resten, med enkle mønstervarianter..


Jeg fikk tømt skuffer og skap for hvitfarger i alle varianter og nyanser..


Og vips.. nå er lappeteppet ferdig..


Et koselig "minneteppe"..


Og ute har vinteren kommet
.. det er nydelig hvitt..

Ha en god oktoberdag videre - snart er det faktisk november..



tirsdag 24. oktober 2017

Hva vet vi vel om Wien..



Ja, hva vet vi egentlig om Wien..
At det er hovedstaden i Østerike, at det er en fin by med imponerende byggninger,
at menneskene går pent kledd 
og selvsagt alle de store komponistene..

Men ikke visste jeg at den flotte katedralen, med det spesielle taket 
midt i sentrum 
heter Stephansdomen..


Wien er også kjent for sine kaker - og wienerne mener at kaffe skal drikkes sittende..
Her er vi  på Cafe Demel..


Cafe Demel er Wiens mest raffinerte spisested for kakemonser
Stedet åpnet i 1786..


Populære steder har kø
og mens vi sto i køen, studerte vi denne konditoren
som tryllet frem et revehode av sjokolade og snaskerier..


Lunch og middag ble inntatt på diverse spennende restauranter
anbefalt gjennom tripadvisor..


Mye god mat og store porsjoner
Her selvsagt en wienersnitzel..


Statsoperaen - et praktbygg påbegynt i 1861
Det var to arkitekter som tegnet dette
men da Keiser Franz Joseph mente at det lignet på en jernbanestasjon
ble den ene arkitekten så lei seg at han begikk selvmord..


Operaen var fantastisk flott inni
og tre av oss damene hadde kjøpt oss billetter til "Rusalka"
Vakkert - både musikken og visuelt..


I vind og regn på vei til Belvedere - 
tidligere sommerresidens til prins Eugen (fra 1600 tallet)
Nå huser det Østerikets nasjonalgalleri..


- og høydepunktet i kunsverden her
må vel være "Kyss" av Gustav Klimt
(..som etter besøk i Italia ble inspirert av mosaikkkonseptet, og benyttet dette til sine egne glitrende og erotiske bilder..)


Utenfor slottet var det en enorm fransk hage
som nå var en smule avblomstret


Selvsagt måtte vi også få med oss de kjente Hundertwasserhusene
Hus med glade farger, skjeve etasjer, trær på taket og rare vinduer..


Ved Donaus kanal var det ikke fullt så festelig..
Mulig det var fritt frem for taggerne i byen, men ellers lite som fristet til en kanalbåttur..


I tillegg til alle de prangende og flotte bygningene
fant vi små, koselige smau..


..og bugnende sjokoladebutikker..


Vi var fem glade damer, som valgte oss tur til denne flotte byen
som vi ikke rakk å få full oversikt over..
Men du verden så mye latter og gøy vi hadde..

Wien har Europas beste kollektivsystemer
og når en av damene var en kløpper på fremkomstmiddel
og vi andre var flink å følge etter
så kom vi oss frem overalt på "null time"..

Det er lite kriminalitet, undergrunnen var lys, rein og oversiktelig..

Wien skal egentlig bare nytes..
Jeg tror nok jeg drar tilbake engang..

Nå vet jeg jo litt mer..

fredag 13. oktober 2017

En uke høstfri på fjellet..


Jeg bestemte meg rett og slett
å ta en uke på fjellet..

Jeg vil på ingen måte kalle dette for ferie
men
det gjorde ikke vondt noen steder
å bare få være her helt alene en hel uke..


Måtte selvsagt en tur innom Quiltegården før jeg dro
for å sikre meg at jeg hadde med meg nok håndarbeid..


Første dag våknet jeg til snø..
Plutselig var det blitt vinter..

Såå nydelig med snøen og de høstgule bladene..


Jeg måtte tråkke meg nye spor i snøen..


Blikkstille..


Og så fikk jeg besøk av noen svært så selskapssyk sau..
Enten hadde de rømt fra fårikålgryten
eller så var de kommet til rette fra fjellet..alene var de iallefall..(og bonden ble varslet)

Nå gleder jeg meg til å få hele den kjære flokken min på besøk
de kommer kjørende oppover i tur og orden

**
Og det er ingen tvil om at en uke høstfri på fjellet gjør godt..


søndag 8. oktober 2017

Oktober og syglede...


Heisann, nå tar jeg en titt innom..
..kanskje betyr det at jeg vender tilbake..

For du vet, når katten, jobben og gleden forsvant
da var det ikke noe koselig 
hverken å blogge sjøl, eller følge med på andres blogg..


Først forsvant katten..
Vi landet med flyet fra Svalbard
og fikk vite at kjære Lego hadde stukket av fra kattehotellet

Det var en kunde som hadde gått ut, uten å lukke døren
og vips - der forsvant katten min..


Så kom jeg på jobb en helt vanlig mandag
og får vite at jobben min blir omorganisert bort..
Hæ... var det mulig..
vips - der var jeg uten jobb..

Da forsvant gleden
- og alle de koselige, sprø og herlige kollegaene mine..
- og alle de fristende garnnøstene - bare en trapp ned..

Da fant jeg frem syarbeidet..


"Marsipangrisene" til AnnaKa fra forrige jul
ble klippet og strøket på og klargjort for knapphullstingene mine..


Og akkurat nå er jeg glad jeg har funnet igjen gleden
og kan kose meg med det jeg liker aller best

- hobbyene mine -

..mens jeg sprer cv'en som flygeblad over byen
og satser på at jeg snart finner meg en ny og trivelig jobb..


tirsdag 22. august 2017

Pause...


Da har jeg tatt en pause fra bloggverden..

Kanskje jeg kommer plutselig tilbake..

Enn så lenge ønsker jeg dere alle en nydelig og fin høst.

Klem fra Inger Johanne





tirsdag 8. august 2017

Sommersøtt i hexagon


Etterhvert kom både sommer og varmen til trøndelag..
.. det betyr at vi kan kose oss i hagen ..


Sydde meg en sommer-ute-pute
i små hexagon..

Kanskje det ble litt vel i søsteste laget
men litt sommersøtt må det jo være..




.. eller kanskje det passet bedre på de gamle hagmøblene
fra dengang det var meieri her på gården..


Uansett - vi nyter sommeren mens vi har den..

tirsdag 1. august 2017

Svalbard


Nå har jeg vært på Svalbard!

Allerede da vi fløy innover Spitsbergen
forsto jeg at dette ville bli noe helt spesielt og anderledes..

Snø, isbreer og spisse fjell over det hele..


Vi landet i Longyearbyen
og hadde dagen der til å gjøre oss kjent..

De karakteristiske husene i alle fargene
(noen av denne hustypen ble tatt av et tragisk ras for to år siden)

En egen fargeprofessor bestemmer hvilken farge det skal være på husene..

Myrull og gresstuster var det nermeste vi så som lignet en hage..


Dagen etter
gikk vi ombord i den gamle Hurtigruta, Nordstjernen
og seilte så flott utover Isfjorden
mot første stopp; Barentsburg

Fra sjøsiden og opp var det 
falleferdig, forlatt og et trist syn..


Lenger opp i "byen" var det sprekere farger og nyere bebyggelse
Her bor det ca 500 innbyggere, som hovedsaklig jobber med gruvedrift..

Etter en guiderunde og folkloreshow forlot vi Barentsburg
samtidig som vi "forlot" all dekning for telefon, data og tv..


Neste morgen ble det ilandstiging i Kongsfjorden/Krossfjorden
for å se etter hvalross


Kjappe, små cruisingbåter sørget for at vi kom oss fra Hurtigruten og inn på land..


Alltid i følge - og trygge hender - med en bevæpnet guide..

Her speides det - og vi skimter en flokk hvalross som nyter sol og strandliv..


Med hviskestemmen (eller hvalrosstemmen, som vi kallte det)
kunne vi sakte, men sikkert nærme oss disse store, klumpete og facinerende dyrene..


De ligger der i haug og dunger
som store puddinger..


Vi seiler videre.. og ankrer opp

Nok en gang ut i småbåt - og fikk kjøre tett oppunder isblå, kalvende breer..


Livet ombord var svært behagelig
Vi kledde oss godt og kunne nyte solen som varmet
og vi kunne nyte vakker natur i timesvis..

Noen ganger så vi store hval og lekende delfiner rundt båten

Da var det om å gjøre å ha den heftigste fotolinsen..
Det hadde ikke jeg, så mine hval- og delfinbilder ble litt så som så..


Da vi nådde 80 grader Nord
ble det selvsagt sjampagne..

Nå var vi langt til havs
bølgene ble større - sjøsyketabeletten ble tatt for seint
-  det endte med sjøsyke..

Heldigvis klarte jeg å sove den av meg i løpet av natten..


.. og formen var fin igjen da vi neste formiddag gikk i land i
Ny London..

Her var det strand - og her var det bading (for de tøffingene som klarte det..)
Vannet var 3 grader...


Omvising og guiding i Ny London..
Mange artige historier å høre
om dem som oppdaget disse stedene og trodde de hadde funnet "gullet"..


Nordstjernen tok seg alltid godt ut
der den lå godt ankret mens vi gikk i land..


Isen som dupper i sjøen rundt båten
Det var så fint..


Ny Ålesund - en av verdens nordligste bosetninger
Et bittelite samfunn ( ca 30 beboere om vinteren og 200 om sommeren)
nå mest basert på forskning


Så idyllisk og vakkert at en kan bli målløs..




Ny Ålesund


Så var vi tilbake til Longyearbyen
Litt mer kunnskapsrik om denne delen av Norge, langt, langt mot nord..

Vi hadde sett nydelig natur
vi fikk sett to isbjørn
 ( på betryggende avstand, og ikke lett å fotografere med mitt vanlige kamera)
men vi så tydelig hvordan de labbet seg oppover fjellsiden


Jeg vil tilbake - engang..

Dette gjorde inntrykk..