Om meg

Trondheim, Sør Trøndelag, Norway
Dette handler om hverdagslivet mitt i Trøndelag. Jeg er født i 1958 og oppvokst som Bergenser. Flyttet til Trondheim i 1984. Har mann, datter, sønn, svigerbarn, barnebarn og katt. Fotoapparatet har fulgt meg stort sett overalt. Jeg syr, strikker, går på tur. I tillegg liker jeg å skrive, fortelle og formidle..

søndag 30. september 2012

Palma de Mallorca


Palma er hovedstaden på Mallorca. Ca 360 tusen innbyggere, og har 30 km med strender
Palma viste deg å være en svært så sjarmerende by. Rent og hyggelig. Virkelig verd et besøk..

Etter en utrolig god og trivelig lunch, tok vi gamlebyen i nærmere øyesyn. Små snirklede gater osende av spansk sjarme.. 
På Placa Cort ligger det vakre rådhuset fra 1600 tallet...
og dette imponerende oliventreet, som er over tusen år gammelt

I et artig, lite innhuk, serverte damen Sangria i plastbeger til 1,50 Euro 
Sjekk ledningsnettet.. Huttetu - sånn var det overalt..ledninger som var surret sammen og hang utenpå veggene.

Den mektige, gotiske katedralen, Cathedral "La Seu", ligger der vakker og flott med utsikt over Middelhavet, beskyttet av de gamle bymurene.

I frokostsalen på hotellet var det en stor tv skjerm. Fredag morgen viste den pøsende regnvær over hele Spania, innkludert Mallorca.. Og vi som skulle på stranden..

Men været stopper jo ikke en jente fra Bergen og trønderpi'an.... Vi tok buss nr 15, ca en halv time østover, og vips var vi på Mallorcas flotteste strand.
Vi var ikke helt alene der, men nesten.. Sandstormen ulte rundt ørene på oss, og skyene gjorde temperaturen litt mindre behagelig  - men vi holdt ut, og noen av oss tok også en deilig  dukkert i Middelhavet..



Og når damene først er på tur, så er det ikke til å unngå at det blir en smule shopping - uansett hvor streng Ryan Air er på bagasjevekten.. Vi fant en Massimo Dutti-butikk like rundt hjørnet - og så kjøpte vi like godt nesten hele butikken... 

Av spisesteder forelsket vi oss helt i tapas stedet "TAST".. den beste tapasen vi har spist i allefall, og vi valgte samme restaurant 3 ganger.. mmm..



Konklusjonen må være.. Ta deg gjerne en tur til Palma.. Iallefall hvis du er glad i shopping, god mat, sol og litt varme, liker å vandre rundt i en sjarmerende og innholdsrik by - og i tillegg synes det er ok å få alt på en gang til en relativt billig penge..

Og til damene i UET; Tusen takk for en kjempefin tur!

onsdag 26. september 2012

På tur med "UET"


"UET", det er syforeningen min, det... Og nå er vi altså kommet oss til Palma - hovedstaden på Malorca.
"UET" betyr Uten En Tråd... som igjen betyr at på våre syforeninger er det helt fritt for alt som heter sytråd, garn og heklenåler...
At det heter "syforening" er nesten litt rarere. I Bergen heter det KLUBB, men i Trondheim er klubb det samme som raspeballer..  Jaja.. Vi er i Palma!
Vi er 7, flotte damer. Siden 2002 har vi reist på storbytur annenhvert år. Før den tid dro vi på hytteturer - men da bare fra lørdag til søndag, fordi vi ikke ville være lengre borte fra ungene - og mennene våre..
 Vi dro grytidlig fra Trondheim, via Torp og landet på Palma akkurat i rett tid til å oppleve at all matservering var stengt pga siesta.. Og vi som var så sulten..
Men til slutt dumpet vi ned på en uterestaurant, hvor to hyggelige svensker flyttet seg slik at vi 7 damene kunne få sitte sammen rundt samme bord..
Men hva skjer.. Det var bordene ved siden av som hadde matservering - ikke her.. Vi valgte hver vår Cava, og enn så lenge fikk jordbærpynten fungere som mat..
Sist, da vi var i Lisboa, havnet vi på 4-mannsrom på et pensjonat.. Det flotte hotellet vi hadde booket ett år i forveien, hadde plutselig ikke plass til oss alikevel.. Klok av skade reserverte vi denne gangen TO hoteller.... Det ene avbestillte vi for noen dager siden, og beholdt dette med størst takterasse..
Og terassen var fin den, men selvsagt "en smule" mindre uten vidvinkel.. haha..lurt igjen!
 Vi var sliten i går og kvelden ble ikke av de seneste, men vi fikk gått en runde i nærområdet og observert at dette må være en shoppingby for viderekomne.. Alle de flotte skobutikkene.. Jøje meg..
Og takk og pris at en av damene har tatt med seg bagasjevekt - for vi reiser billig med Ryan Air hvor max vekt på bagasjen er 15 kilo... Det betyr at hver av oss har sånn ca 1 - 1,3 kilo å shoppe for..
 I dag blir det stranden - hvis solen skinner.. Det har jeg nemlig ikke fått sjekket enda, fordi jeg ikke har vindu på rommet mitt..(hm..) Men fordelen med å ikke ha vindu er jo at jeg har slippet å ligge våken å høre på biltrafikk eller feststemte turister gjennom gatene..
Nå gleder jeg meg til en bedre frokost, og til å bli bedre kjent med byen... Gleder meg til å kjenne varmen og nyte noen late og latterfyllte dager her sammen med damene i "UET"...






fredag 21. september 2012

Ein skigard, veit du...

I utgangspunktet liker jeg ikke at vi skal gjerde inn hyttetomtene våre. Men etter mange år med det stygge strømgjerde surret rundt eiendommen vår, og etter god overtalingsevne av min mann - bestemte vi oss for skigard.
Vi tok noen runder i nabolaget og fant blandt annet skigarder med dette røde, velkjente skiltet fra "Tuvengmoen Gard" på Tynset.. Vi ringte. De kom. Kjempeflinke og hyggelige folk.

Å lage skigard - ordentlig skigard - er håndarbeid på høyt plan. Prøv bare å tvinn vidjebandene som de binder fast stokkene med. Da tar de lange, tynne kvister, fra selje, bjørk etc.. vrir dem rundt sånn at veden og barken løsner såpass at det går ann å bøye dem og binde fast stokkene.. hele veien rundt..



Portstolpene ble satt opp sist helg.  De kraftige stokkene er laget av 95 år gamle furutrær fra sætra til Tuvengmoen. Grinden kommer til neste år..
Innlegget i dag avsluttes med den gamle, kjente sangen.. Vi har hørt den, og synes vel det er en teit sang.. Men kanskje ta deg tid til å lese teksten.... Herlig....
Og vår skigard,  den e'kje gamal..  den håper jeg varer evig.. Den ble jo bare så utrolig flott..
God helg!


SKIGARDSVISE

Lyrics: Stanley Jacobsen
Music: Finn Ludt

Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid,
det er ei soge om gamal storheit,
kamp mot naturen, kamp som er forbi.
Nå vert det kjempa på andre frontar
men skigardar, det har me lell.
Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ein rad med stokkar sett som eit gjerde
eller eit stengsel i ditt eige sinn,
ein gamal fordom, eit raseskille,
hat og misunning eller aversjon.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense.
Ein skigard er eit stengsel for dei få,
eit hat i hjarta, eit klasseskille,
ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein, for alle har
ein ting ein gjerne vil stengja ute,
ein ting ein ikkja syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
ein skigard kan du kliva om du vil!
Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

torsdag 20. september 2012

Jeppe på Bjerget

At jeg er glad i å gå på teater, er ikke nødvendig å holde hemmelig..
Jeg lar meg stadig vekk facinere av det som skjer live på en scene...

I kveld var vi på Trøndelag Teater. Jeppe på Bjerget.

Dette var en litt anderledes og moderne variant av denne klassikeren til Ludvig Holberg.
Vi kjenner vel alle historien om den sterkt kuete, alkoholiserte mannen til Nille.

Om denne varianten med en Jeppe som ble lurt av utspekulerte TV-produsenter som iscenesatte livet hans, var av det beste, er jeg litt usikker på. Men Jan Sælid, som spillte Jeppe, gjorde en kjempeflott figur...

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor..
Litt trist at det finnes mange "Jeppe'r"  rundtomkring, men som teater var dette en fornøyelig kveld.

søndag 16. september 2012

September = innhøstingstid

Når man er ny som fruktdyrker, så måtte jeg lese litt om hvordan tingene skal foregå.
Da leser jeg at eplene skal høstes når de er søte nok - at vi må smake oss frem..

 Vel, vel..Jeg har tidligere fortalt om eplehagen min - som i år slo til med ETT eple.. Da kan en jo ikke prøvesmake..

Men jeg bestemte meg for at tiden var inne for høsting, pakket eple godt inn i papir og tok det med på hytten.. Jeg skulle bake eplecupcakes...
Jeg prøvde å skrelle av skallet så tynnt som mulig, for å ikke fjerne mer en høyst nødvendig
Skar det opp i små eplebiter.
 Og hokus pokus.. Nysteikte eplecupcakes med pisket krem på..  Jeg har ikke sånn kake-pynte-sprøytepose på hytten, så kremen kunne ikke danderes flott og fristende, men de smakte iallefall kjempegodt. Og det ble meldt om eplebiter i alle kakene.. Det var nemlig flere som stakk innom og fikk smake på resultatat av årets eplehøst...


Og til slutt vil jeg bare vise eplet mitt sammenlignet med et vanlig kjøpeeple - (mitt er det røde...)

Og når det gjelder deg, "Trines Hobby", som også kunne melde om ETT eple i år, så er det spennende å høre hva du fikk utav det...

lørdag 15. september 2012

Hyttehelg

Det er alltid godt å være på hytten. Godt å komme opp en fredagskveld, få fyr på peisen, sette seg i sofaen med strikketøyet og bare la se underholde av gullrekken på TV - og vite at det er en hel helg i vente..
Tenk før i tiden, da jobbet de også om lørdagen - og det var helg bare fra lørdag ettermiddag og søndagen...
Men nå har vi fri hele lørdagen. Det ble en rolig dag på tunet.. Brente bål og fikk bort alle kvister og greiner etter alle trærne vi har saget ned.
Skogen gror igjen her hvis vi ikke gjør noe, så vi sager og sager og holder oss med fin ved hele vinteren..

Og til middag ble det fårikål.. Sesongens første.. Nydelig - og gryten var stor, så nå blir det sikkert  fårikål til middag til langt uti neste uke...
Ikke noe rart at vi nyter dette hyttelivet...

mandag 10. september 2012

Sydd litt igjen..



 Å sy handler nok mye om  TÅLMODIGHET...
Et lappeteppe er overhode ikke unnagjort på en helg eller to...

Iallefall ikke for meg...


 Men hvis jeg syr litt innimellom, så går det jo fremover.
Det er fremdeles uendelig mange lapper igjen både å stitche og "lappe"..
men konturene på hvordan teppet skal bli, begynner å ta form.


Så sant, så sant...

torsdag 6. september 2012

Kanskje - engang..

 Når en pike fra Bergen finner seg en odelsgutt fra trøndelag, så blir det jo etterhvert en drøm om det gode liv på landet ..
 Etter mye (veldig mye) tenking, timer med arkitekt og bunker med interiørblader - er vi kanskje nermere målet enn noengang..
 Men foreløpig er ingenting avklart.. Ting tar tid..  laaang tid...
Følg med, følg med..