NOVEMBER..
Den laange, triste og intetsigende måneden..
Eller - er den virkelig det?
November er min måned. Jeg er født helt mot slutten og mente lenge at ingen hadde så skjelden bursdag, som vi som var født i november.. Jeg var sist til å bli 12 (å komme inn på ungdomsklubben i Fyllingsdalen) Sist til å bli 16, til å bli 18 og 20..
Måtte til og med forfalske legitimasjonen pittelitt, for å ikke måtte sitte alene hjemme å vente på å bli gammel nok..
Men NÅ synes jeg november er en fin måned. Høsten er over, vi forventer ingenting - og når det kommer en helg så nydelig som denne, så er det en fornøyelse å se at naturen faktisk er flott, selv om lauet er borte og stråene vissen..
På vår søndagstur i nærområdet i dag, så vi tydelige spor etter en bever.
Her har den svømt over dammen, gått opp og ned og laget seg sti - fra vannet, over veien og opp i skogen - hvor den da har gnaget av trærne og slept dem med seg til vannet igjen..
Beveren er den største av gnagerne på den nordlige halvkule.
Den er en ypperlig svømmer og er svært arbeidsom.
Beverhyttene har inngangene under vann og kan huse flere familier.
Beveren er vegetarianer.
Lenger oppe, ved Øvre Leirfossen holder endene til..
De trodde nok vi kom med brødsmuler til dem, for de kom svømmende hele gjengen da de så oss..
En nydelig novembersøndag - som på langt nær er over enda..
Og fordelen nå er jo at det er jeg som er yngst, jeg fyllte sist 40, jeg var sistemann til å bli 50 osv..
Ja, jeg tror rett og slett jeg liker NOVEMBER!