Min vei mot toppen..

Det er ikke alltid fort gjort å nå toppen..

Like ved hytten vår ligger løype og sti opp mot Storhornet..
(Oppdals mest populære fjell for randonè-kjøring)

.. og etter å ha gått bare noen hundremetere ..

passeres skiltet - om at det bare er 4,5 km igjen til toppen..

Bare 4,5 kilometer..

- det er da nesten ingenting - på flat vei -

MEN

når en skal til topps - og BARE OPPOVER

da er 4,5 kilometer

både langt og tungt..

Oppover, oppover og oppover..

.. og ikke et eneste flatt parti ..

Ca midt i kneik nr 4 er jeg halvveis..

Pulsen er forlengst høy..

Så ser jeg endelig siste bakken

Den er LAANG - og den er drøy (den også)..

Jeg teller skritt mellom hver eneste stolpe..

Men jeg kommer meg opp

hvor det alltid smaker godt med matpakke..

..og hvor jeg kan nyte

 den fantastiske flotte utsikten

utover hele fjellheimen..

Endelig 

nede igjen

- etter en minst like strabasiøs nedkjøring -

kan  nesten ingenting bli bedre 

enn å sette seg i solstolen, spise en deilig appelsin

og kjenne at jeg 

i dag hadde vært til Storhornet

for 39. gang..