Flere lapper..

 Det går fremover - om enn ikke så veldig fort.. (moderne kvinner har jo så mange andre jern i ilden..)
Uansett - nå har jeg 6 ferdige lapper - og mangler bare 26..

Stingene er vanlige attersting - noe jeg lærte på "Barneforeningen" da jeg var liten jente..

Dette er fra starten på det hele. Jeg var hjemme alene en helg i vår, og da ble det kuttet og skjært stoffer til blandt annet både dette teppet og til Marihøne-teppet mitt..
Og også denne gangen passet vi katten, som elsker å ligge midt oppi alt det jeg holder på med.. Den er jo søt da, selv om den på ingen måte har lov til å ligge oppå bordet..

Mer fra egen hage

Sist fortalte jeg om eplehagen min - nå handler det om bærbuskene mine - bringebær!

Da vi solgte hytten på Vestlandet, sørget jeg for at noen av bringebærbuskene fulgte med på flyttelasset - og bevares, jeg angrer ikke på det. Store, deilige bringebær.

Nå har jeg hatt besøk av en kjær barndomsvenninne, og selvsagt måtte hun få servert hjemmelagete bringebærcupcakes...

I kakeoppskriften står det at "kakene passer utmerket til St. Hansfeiringen og kosen rundt bålet når det nærmer seg midnatt"..

Hallo, altså.. Her i trøndelag er vi snart i midten av august, og se her - dette var alt som var modent..

Men se.. cupcakes'ene ble flotte, de..

 Og smaken - den var nyyydelig...!

( Og for dere som leser bloggen til "Passion 4 baking" -  ikke sammenlign..)

Eplehagen min

Neida! Innlegget skal på ingen måte handle om Eplemaskiner og diverse iPad'er, iPod'er eller andre padder... Ikke fordi jeg er helt uvitende om denslags moderne teknologi, for det er jeg ikke. Etter ar disse epleproduktene kom inn i livet mitt, oppdaget jeg en helt ny verden.. At noe kunne være så til de grader enkelt - og logisk... og i tillegg er det jo litt lekkert også..

Men dette skal jeg ikke skrive om i dag. Epler er da så mye mer.

Som vestlending, og med far fra Hardanger, har drømmen om DEN eplehagen alltid vært en del av meg. Og man får til det man vil - såfremt man vil det nok..

Forskjellen er bare at i vakre Hardanger er det jord som er skapt for epletrær, og noe med fjellene som gjør at jorden holder på fuktigheten osv.. Sånn er det ikke i Trondheim! Her er det leire - masse leire.. Det hjelper ikke om epletre-plantehullet er aldri så stort, det blir som en potte rundt treet, og holder på både vann og frost..

Men jeg gir ikke opp. Da vi flyttet hit for fem år siden, plantet jeg to epletrær. Det ene blomstret ikke i år, men jeg tror ingen av dere kan forstå den gleden som inntraff da jeg oppdaget at det andre treet faktisk hadde ett ( altså ett !) eple i år.. siden har jeg passet godt på det.

Og bare vent - jeg skal vokte det til det er stort nok, så skal det bli en eplemuffins eller to eller tre, så skal jeg invitere på hjemmebakt fra egen produksjon..

Slutt på ferien 2012

For første gang har jeg hatt fire uker med ferie - på en gang.. Guri.. det var fantatstisk.. Men nå er det desverre slutt.. Vips - så er det over, alt det som vi hadde forberedet oss til og sett frem til gjennom hele vinteren.

Å reise på cruise var det store feriemålet denne sommeren.. At vi bommet litt og valgte en altfor stor båt, er nå (nesten) glemt, og vi ser tilbake på en uforglemmelig flott uke i Middelhavet, sammen med ungene og svigerdatter. 

Noen dager ekstra i Barcelona, var også fantastisk opplevelse. Innbyggerne derimot, viste tydelig at de ikke var så begeistret for alle turistene....  men det er jo nettop oss de må satse på i disse nedgangstider..

Så var det uker på fjellet.. Og tro meg - Hytteliv er det optimale feielivet - for oss, iallefall.. Sove, spise, gå turer.. ta dagene som de kommer. Ingen kø, ingen stress.. Kyr og sauer som går og beitet rett utenfor gjerdet .. og det klinget så flott i bjellene  - og vi vennet oss fort til denne bjellingen også klokken fem på morningen.. 

Årets jordbærsesong kom samtidig med ferien vår i år.. Utrolig deilige jordbær i år. Søte, faste..mmmm..

Flotte turer - her fra en kveldstur inn til Gjevilvatnet..

Innimellom ble de tid til enda flere lapper..

Og så kom vi hjem etter fire uker til et villniss av en hage..

FERIE er topp.. Jeg er uthvilt og full av energi, men hadde uten tvil klart fire uker til, når jeg først var igang, liksom..
Alle medier og alle vi snakket med, klaget på været.. Men bortsett fra litt snø de første dagene på fjellet, og et forferdelig høljeregn akkurat da vi gikk på tur med bergensere vi hadde på besøk, så var været helt greit det.. Været skal aldri få ødelegge feriene mine !

Og oppi hodet mitt surrer hele tiden sommerens sang.. om en liten fugel som flyger høyt på gyldne vinger...

Sukkertøy-genser

At jeg er glad i GANT, det vet nok de fleste som kjenner meg. Disse enkle klærne. Rødt, blått, grønt..bomull, ull, eller med og uten fletter. Ryddige butikkhyller med svært enkle valg.

Rett før ferien var jeg innom butikken i Trondheim, og der hadde de fått inn et sukkertøy av en mohairgenser.. Jeg prøvde den, tok en titt på prislappen, og tenkte - den strikker jeg fort sjøl...

Full fart opp på strikkebutikken - trodde det skulle bli en enkel sak å finne disse tre fargene.
Men det var ikke enkelt.. Det skulle være lys rosa, mørk rosa og en guloransje..
Kjempeivrig som jeg var på å starte på prosjektet, måtte jeg bare velge det som ble "nesten likt"..

Vi passet katten, og da jeg lot strikketøyet ligge igjen på sofaen, var hun ikke sein med å legge seg oppå.. (Hun liker såå godt å hjelpe meg både med sy- og strikkeprosjekter..)

Jeg rakk ikke å bli ferdig til sommerferien. Og når jeg var kommet så langt som dette, så var jeg veldig usikker på om dette i det hele tatt noen gang ville bli brukt.. Høsten kommer snart, og da går man vel ikke rundt som en lysende sommerblomst...

Jeg strikket armene ferdig og monterte den.. vel, vel.. søt ble den, men usikker..

Kanskje dette også blir et nytt og pent bidrag til Fretex innsamlingsbokser..

Eller kankje jeg først skal satse på litt sommer i august.

1. lapp ferdig

 Endelig! Da er jeg igang. Lapp nr 1 er ferdig - jeg mangle nå bare 31..

Dette er fra mønster i boken "Life is beautiful".
Quiltegården hadde i fjor utstilt en lyseblå variant av dette teppet, og det var bare helt nyyydelig. Det er dette teppet jeg nå skal sy.

Da jeg etter 15 år sluttet i min forrige jobb, fikk jeg en svært så overraskende og hyggelig avskjedsgave fra sjefen. Jeg fikk gavekort fra Quiltegården. Han hadde nok uten tvil sjarmert damene på butikken, med å fortelle at han skulle gi det som avskjedsgave til "kontordama"..

Jeg ble veldig glad, og tenkte at da må jeg jo sy noe som er litt spesielt.. og valget fallt på dette teppet - som dere skal få følge utover høsten.

Allmannberget

I dag var vi på Allmannberget. 

Dette klumpete, runde fjellet, som er landemerke for Oppdal og et av de mest populære fjelltoppene.

Vi hadde ikke tenkt oss til toppen, men "plutselig" var vi der. 7 km opp. Og på Oppdal går det meste OPP eller NED..

Vi valgte riktignok den "folkelige" ruten. Men det finnes også en rute som går rett oppover det bratte fjellet. Der er det ikke lov å gå ned.. Uæh.. der var det fryktelig bratt, synes vi.

Tåken lettet og vi fikk en imponerende utsikt over Auna og hele bygden.

 ..og litt nydelig flora igjen..

Visste du forresten at for ca 150 år siden ( i 1853) så gikk en ung Bjørnstjerne Bjørnson og lennsmannsdatteren i Oppdal, Augusta Mjøen, en tur opp til Allmannberget..
Historien forteller, at der på toppen, bak en stor stein lot de "fortroligheten gå over til gjensidig hengivenhed for hinanden".
Bjørnson måtte reise tilbake til Christiania, men han lovet Augusta å sende henne en ring med bindende og dyp betydning..

Moren til Augusta, var overhode ikke enig i dette. At datteren skulle binde seg til denne radikale studenten, som ikke engang hadde fullført utdannelsen sin - det måtte hun sette en stopper for.

Hun inngikk en avtale med postmannen. All postgang mellom de to unge forelskede ble stoppet.

Det ble dermed aldri dem. Augusta giftet seg, og Bjørnstjerne giftet seg med Karoline - men de glemte aldri hverandre og denne turen opp til Allmannberget..

Sukk,,,